Praktisk forebygging av mjølkefeber hos mjølkekyr

Oppdatert 04.01.2023; se også Oppdateringslogg nederst på siden med mulighet for påmelding epostliste for større oppdateringer.

Forskningsresultater

Mjølkefeber kan forebygges ved manipulasjon av den dietære cation anion differansen (DCAD), det vil si differansen mellom summen av cationene natrium (Na) og kalium (K) og summen av anionene klor (Cl) og svovel (S). Dette er kunnskap som norske forskere ved Norges veterinærhøgskole oppdaget i 1960-årene (Ender et al. 1971; Dishington 1975; Dishington & Bjørnstad 1982), men som dessverre ikke har vært tatt i bruk i Norge før 50 år senere. Ute i verden har den norske kunnskapen vært tatt i bruk i flere 10-år. På tide å ta kunnskapen hjem!

Mineralanalyser

Ved hjelp av mineralanalyse av grovfôret regnes DCAD ut etter følgende formel:

DCAD har benevning mEq/kg tørrstoff (TS) når Na, K, Cl og S er oppgitt i g/kg TS. (Ved analysen må klor (Cl) også analyseres i tillegg til natrium (Na), kalium (K) og svovel (S) som inngår i vanlig mineralanalyse.)

Negativ dietær cation anion differanse (DCAD) forebygger

For å forebygge mjølkefeber må DCAD i rasjonen være negativ (-100 til -50 mEq/kg TS) de siste ukene før kalving. Etter kalving skal DCAD være positiv (over +200 mEq/kg TS).

Lav urin-pH

Det er sammenheng mellom DCAD i fôrrasjonen og urin-pH: når urin-pH er senket fra vanligvis 8 til rundt 6,5 (mellom 6 og 7), har fôrrasjonen ønsket negativ verdi!

Teori (kan hoppes over uten å miste tråden...)

Mekanismen bak den forebyggende effekten er komplisert og bygger på nyere syre-base teori. Enkelt forklart vil reseptorene for parathormonet (som skilles ut som svar på lave kalsiumverdier i blodet) bli mer følsomme overfor hormonet når kyrne spiser fôr med negativ DCAD. Den kalsiumen som alltid filtreres ut i nyrene og tas opp igjen etter behov, vil kyrne "tisse ut" når urin-pH senkes. Dermed "lures" hormonapparatet til mobilisering av de tarm- og beinvevscellene som skal ta opp kalsium fra tarmen og mobilisere kalsium fra skjelettet, allerede før kua kalver (Goff 2014; Martín-Tereso & Martens 2014). Mjølkefeber med lavt kalsium i blodet skyldes det store "tapet" av kalsium via mjølka hos nybære kyr.

Alternativer for å forebygge mjølkefeber

Plantene har lett for å ta opp kalium fra jorda og husdyrgjødsla. Kalium og klor er de mineralene som lettest kan manipuleres ved gjødsling. Naturgjødsel inneholder store mengder kalium. Ved høye kaliumverdier i grovfôret må klorinntaket hos kyrne økes, men klor er usmakelig i store mengder. Det bør derfor ikke kjøres ut naturgjødsel på marker der det skal dyrkes mjølkefeberforebyggende grovfôr. Spar gjerne slåtten av aktuelle marker til slutt og bruk gjerne gammel eng, noe som også er gunstig med tanke på å få et fôr med lav energikonsentrasjon som kyrne skal ha i sinperioden (Buskap 4-2020 s80-82)

1. Gjødsle markene med klor

Avhengig av kaliuminnholdet i jorda kan gjødsling med magnesium- eller kalsiumklorid få opp klorinnholdet i grovfôret, klor smaker bedre i gras. Gjødsling med 35 kg kalsiumklorid (CC farm 77% flakes, YARA Norge) eller magnesiumklorid (MG Kombi, GC Rieber) ga grovfôr som alene eller med varierende tilskudd av anioner (se punkt 2 og 3 nedenfor) ga urin-pH mellom 6 og 7. Se artikler i Buskap 2-2015, sidene 34-36 og 38-39.

2. Kraftfôr med lav DCAD

I samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling ble det utviklet et kraftfôr med DCAD = -1000 mEq/kg som kunne gis i mengder på inntil 2,5 kg per ku og dag (PLUSS Ionebalanse Sinku). Dessverre var langt fra alle kyr fornøyd med smaken på dette kraftfôret. Derfor ble dette tilskuddsfôret tatt av markedet. (Det tilskuddsfôret som heter PLUSS Sinku er beregnet på hele sinperioden og har ikke pH-senkende effekt.) Ionebalanse-kraftfôret virket forebyggende mot mjølkefeber hvis kyrne ville ha det. Kanskje noen andre fôrprodusenter klarer å utvikle et mer smakelig tilskuddsfôr?

NB: Det er i handelen et mineraltilskudd som hevder å ha forebyggende effekt mot mjølkefeber ved kun å gi 100 g, noe som ikke medfører riktighet!

3. Magnesiumklorid-oppløsning gitt direkte på grovfôret

Ved å blande ut like mengder med MG Kombi (veisaltet fra GC Rieber) i kg med like antall liter vann (f.eks. 6 kg MG Kombi i 6 liter lunkent vann) vil en få en oppløsning med DCAD = -6000 mEq/liter.

På et grovfôr med DCAD = +200 mEq/kg TS og med 10 kg TS-opptak hos kua kan det teoretisk passe med 0,5 liter per dag fordelt på grovfôret til ei ku. Husk: målet er å få urin-pH mellom 6 og 7, øk/minsk mengdene av oppløsningen til ønsket urin-pH oppnås!

For de med fullfôr til sinkyrne vil 15 kg MG Kombi (som har DCAD = -10000 mEq/kg) teoretisk passe til 2 gras-rundballer à 750 kg med 33,3 % TS og DCAD = +200 mEq/kg TS. Ved innblanding av halm med lavere DCAD må mengden med MG Kombi justeres ned. Og igjen: målet er å senke urin-pH til mellom 6 og 7!

Urin-pH på mellom 6 og 7 er målet

Jeg anbefaler at urin-pH måles med pH-strips med overlappende skalaer: 5,2-6,8 og 6,0-8,1. Jeg har prøvd ut elektroniske pH-metre, men disse må kalibreres jevnlig og har elektroder som er "ferskvare". Med to pH-strips med overlappende skalaer er det lettere å lese av omtrentlig verdi. Nessemaskin har strips som kan anbefales.

NB: Urin-pH må ikke komme under 6, det kan gi appetitt-svikt og i verste fall sjukdom hos kua!

Tampongmetoden

Det er ikke alltid så lett å få ut urinprøve ved å "kile" kua i området under skjeden. Derfor har vi utviklet en metode som baserer seg på gammel og velprøvd teknologi: tamponger.

Utstyr: Store tamponger og hårstrikker (kjøpt på "buda", som sunnmøringene sier), "piercing-utstyr" (hudstifter og hudstiftfjerner), eventuelt ei sprøyte med kanyle til å suge ut urinen fra en "møkkete" tampong, og pH-strips (se anbefaling ovenfor) (følg linker på Nessemaskin: Mjølkefeber-sett, testing/forebygging).

Metode: Hårstrikken "pierces" fast i gropa ved siden av og i høyde med øvre åpning av skjeden. Tampongen tres gjennom hårstrikken og gjennom løkka på tampongen før den føres inn i skjeden. Så er det bare å vente på at kua tisser frivillig. Urinen i tampongen "krystes" ut i et lite beger/mjølkeprøveglass (eventuelt suges ut fra midten av en "møkkete" tampong med sprøyte og kanyle) og alle feltene på pH-stripsene fuktes før reagensfeltet (uten tall) midt på stripsen sammenlignes med pH-skala-feltene.

Litteratur

Ender F, Dishington IW, Helgebostad A. 1971. Calcium balance studies in dairy cows under experimental induction and prevention of hypocalcaemic paresis puerperalis. The solution of the aetiology and the prevention of milk fever by dietary means. Zeitschrift für Tierphysiologie, Tiernährung und Futtermittelkunde 28: 233-256 (Betalingsartikkel av historisk interesse for å dokumentere at forskere i Norge var først i verden med å løse mjølkefebergåten!)

Dishington IW. 1975. Prevention of milk fever (hypocalsemic paresis puerperalis) by dietary salt supplements. Acta veterinaria scandinavica 16: 503-512 (Artikkel kun av historisk interesse)

Dishington I, Bjørnstad J. 1982. Prevention of milk fever by dietary means. The effect of a concentrate fortified with mineral salts. Acta veterinaria scandinavica 23: 336-343 (Artikkel kun av historisk interesse)

Block E. 1984. Manipulation dietary anions and cations for prepartum dairy cows to reduce incidence of milk fever Journal of Dairy Science 67 (12): 2939-2948 (Første utenlandske artikkel som dokumenterte de Norske funnene)

Goff JP. 2014. Calcium and magnesium disorders. Veterinary Clinics Food Animal Practice 30 (2): 359-381 (Tung betalingsartikkel, for spesielt interesserte)

Martín-Tereso J, Martens H. 2014. Calcium and magnesium physiology and nutrition in relation to the prevention of milk fever and tetany (dietary management of macrominerals in preventing disease). Veterinary Clinics Food Animal Practice 30 (3): 643-670 (Tung betalingsartikkel, for spesielt interesserte)

Steen A, Synnes OM, Nesheim L. 2015. Forebygging av mjølkefeber med grovfôr rikt på klor. Buskap 2-2015: 34-36 (Bakgrunn og praktiske råd for å forebygge mjølkefeber)

Nesheim L, Langerud A, Synnes OM. 2015. Klorgjødsling for å endre mineralbalansen i fôret. Buskap 2-2015: 38-39 (Beskrivelse av gjøslingsforsøket)

Goplen S. 2020. Gjør en forskjell. Benytt arealer lengst unna gården til å dyrke sinkufôr. Buskap 4-2020: 80-82 (Reportasje om produksjon av sinkufôr)

Nesheim L, Synnes OM, Steen A, Langerud A, Bakken AK. 2020. Controlling dietary cation-anion difference in forages by chloride fertilisation. Agricultural and Food Science 29 (1): 18-28 (Fagartikkel om gjøslingsforsøket)

Oppdateringslogg

Du kan melde deg på epostliste om du ønsker å bli oppdatert når det blir gjort større endringer på siden.

04.01.2023 - PLUSS Ionebalanse sinku er tatt av markedet på grunn av lite salg.

28.09.2021 - Sjekket linkene

30.07.2020 - Oppdatert litteraturliste

15.07.2020 - Link til artikkel i Buskap 4-2020 "Gjør en forskjell"

13.07.2020 - Mulighet til å melde seg på epostliste for større oppdateringer.

13.07.2020 - Veterinærfaglige artikler lagt til under litteratur.

14.05.2020 - Nytt domene: drarvidsteen.no

01.05.2020 Lagt til MG-Kombi-bilder. Lastet opp pdf-filer av Buskap-artiklene (linkene hadde sluttet å fungere).

16.10.2019 Under 2. Kraftfôr med lav DCAD: ... Langt fra alle kyr er fornøyd med smaken på dette kraftfôret. Derfor er Felleskjøpet Fôrutvikling i disse dager i gang med testing av nytt kraftfôr der klor-ionene er "innebygd" i fôret. Flere gardbrukere på Nordøyane er med på testingen, og vi vil dele "kyrnes tilbakemeldinger" her etter hvert. ...

08.05.2019 Sjekket linkene.